Når kan du stole på generativ KI?
Generativ KI er ikke enten “pålitelig” eller “upålitelig” - det avhenger av hva du bruker den til.
Situasjoner hvor du ALLTID må sjekke output:
- Fakta og tall - befolkningstall, datoer, statistikk
- Lover og regler - lovparagrafer, regelverket ved UiO
- Referanser - kildehenvisninger, studier, publikasjoner
- Kontaktinformasjon - telefonnumre, e-postadresser, åpningstider
- Tekniske detaljer - programvare-kommandoer, konfigurasjon
- Kritisk kommunikasjon - Viktige e-poster til ledelse, eksterne
Hvorfor?
Her kan hallusinering få alvorlige konsekvenser - feilinformasjon kan skade tilliten, føre til feil beslutninger, eller bryte lover/regler.
Situasjoner hvor du bør være kritisk:
- Forslag til prosedyrer - Verifiser mot faktiske retningslinjer
- Historisk informasjon - Sjekk viktige detaljer
- Tekniske forklaringer - Bekreft med fagressurser
- Oppgaveplanlegging - Vurder om forslagene er realistiske
- Oppsummeringer - Sammenlign med originaldokumentet
Hvorfor?
Feil her kan føre til ineffektivitet, misforståelser, eller bortkastet tid.
Situasjoner hvor KI er tryggere å bruke:
- Brainstorming og idémyldring - Kreative prosesser uten fasitsvar
- Formulere tekst du selv har kontekst på - Du vet hva som er riktig
- Språklig forbedring - Grammatikk, tonefall, struktur
- Oppsummere tekst DU har gitt - Basert på din input, ikke hallusinert
- Lage utkast - Som utgangspunkt for videre arbeid
- Lære nye konsepter - Når du følger opp med verifiserte kilder
Hvorfor?
Her er du i kontroll, eller konsekvensene av feil er lave.