KI-forordningen, personvern og opphavsrett

Når enorme mengder data samles inn for å trene KI-modeller, oppstår det uunngåelig konflikter knyttet til hvem som eier dataene (opphavsrett) og hvordan personlig informasjon beskyttes (personvern).

KI-forordningen (AI Act)

Personvern?

Hvem eier det KI skaper?

Et annet stort spørsmål er opphavsrett. Hvis du ber ChatGPT skrive et dikt, eller Midjourney om å generere et bilde, hvem eier egentlig resultatet?

I henhold til både norsk og internasjonal rett (som USA og EU) er hovedregelen at ingen opphavsrett kan hevdes for rene KI-produkter uten menneskelig bearbeidelse. Opphavsrett krever “verkshøyde” skapt av et menneske. En ren “prompt” (tekstinstruks) anses vanligvis ikke som tilstrekkelig kreativt bidrag for å få opphavsrett til det ferdige produktet [1].

I tillegg pågår det store rettssaker verden over hvor kunstnere og forfattere saksøker KI-selskaper for å ha brukt deres opphavsrettsbeskyttede verk som treningsdata uten tillatelse eller kompensasjon.

Din tekst som treningsdata

Tenk deg at en tekst du har skrevet (f.eks. på en blogg eller et forum) blir brukt til å trene en KI-modell som senere selges for milliarder av kroner. Hvordan stiller du deg til dette?

Bør man få betalt for at ens data brukes til trening?
Er det forskjell på om dataene brukes til forskning eller til kommersielle produkter?
Gjør den økte tilgangen til kraftige KI-verktøy opp for at du “gir bort” dataene dine?

Anbefalt litteratur:

Samuelson, P. (2023). Generative AI meets copyright. Science, 381(6654), 158-161.
Zuiderveen Borgesius, F. J. (2020). Strengthening legal protection against discrimination by algorithms and artificial intelligence. The International Journal of Human Rights, *24*(10), 1572–1593. https://doi.org/10.1080/13642987.2020.1743976